Jamen, jeg klarer ikke å slappe av!

Hvordan få kontroll på et nervesystem i ulage?

"Alle sier at jeg bør slappe mer av og ta det med ro, men det er jo ikke mulig!"

Stine ser på meg med et dystert blikk. Hun har kommet til meg fordi hun har vondt flere steder i kroppen, og hun får absolutt ikke sove om natta. Eller - mer presist - hun sovner, men våkner igjen i to-tre-tida, og da er det helt umulig å få sove igjen.

Stine har forsøkt ALT! Hun har kuttet skjerm på kvelden, sluttet å spise kveldsmat, drikker ikke kaffe etter klokka ni på morgenen for å være sikker på at koffeinet er ute av kroppen når hun skal sove. Hun vet hun burde begynne å trene og gå en tur i frisk luft hver dag, men den planen går ofte i vasken fordi hun er så inni granskauen sliten etter jobb.

"Før kunne jeg hvert fall slappe av med en bok, men nå klarer jeg ikke å konsentrere meg om lesingen, bokstavene hopper bortover linja, og hodepinen kommer snikende som et fast gjest på kvelden." Stine sukker fortvilet. "Det sosiale livet jeg hadde før er blitt helt borte, jeg orker ikke snakke med noen lenger!". Tårene blinker i øyekroken, og jeg ser at Stine er på bristepunktet.

Det skjønner jeg er vondt, sier jeg, og kjenner at det må være skikkelig utfordrende. Alle som har forsøkt å leve et normalt liv med for lite søvn, vet at det er nesten ikke mulig.

Vi begynner å nøste opp i Stines liv både privat og på jobb, og finner flere faktorer som spiller inn. Det er lett å konkludere med at Stine er stresset, og at nervesystemet hennes er i ulage. Stress er en stor årsak til at vi blir syke, og i vårt moderne liv har vi mange ekstra stressende faktorer som vi egentlig ikke er skapt for å tåle. Hjernen vår ble ferdig skapt omtrent for 70.000 år siden, og etter det har det egentlig skjedd fint lite endring i den. Samfunnet derimot - det har endret seg radikalt. Tenk på forskjellen på steinaldermenneskets impulser i forhold til dagens mengde input. Der vi for 50.000 år siden satt foran bålet på kvelden og fortalte historier, gir vi i dag hjernen mer og mindre hjernedød input fra sosiale medier på den såkalte smarttelefonen vi har limt til hånda enten vi sitter i sofaen med våre kjære eller går på do! Og dette er bare en av mange stressende faktorer i livet.

For å finne veien til Stines balanserte nervesystem må vi leke detektiver. Hva er årsaken til at hun hele tiden går for full maskin, og ikke klarer å roe ned og slappe av?

Ledetråder finner vi blant annet i Stines barndom, som hun egentlig ikke husker som en dårlig barndom. Hun vokste opp med foreldre som viste stor kjærlighet til barna sine, men som også hadde store konflikter seg i mellom. Stine kan huske at hun satt med dyna over hodet og forsøkte å stenge ute lyden av mor og far som kranglet i stua. Med sitt umodne barnesinn fikk hun for seg at det var hennes feil, og at hun måtte gjøre det hun kunne for å unngå at mor og far kranglet. Stine ble den snille og pliktoppfyllende datteren som gjorde alt hun kunne for at foreldrene skulle være fornøyd med henne.

Hun ble en perfeksjonist, og hun forsøkte å gjøre alle til lags, hun ble en mester i å sette sine egne behov til side. Dette mønsteret fortsatte i voksen alder. Å sette alle andre først medførte at hun ikke følte seg hørt eller sett, og langt mindre satt pris på, verken av familien eller på jobben.

Da Stine kom til meg var glasset overfylt og hun hadde utviklet smerter i hele kroppen. Legen klarte ikke å finne noen klar diagnose og hun følte seg som en kasteball mellom den ene spesialisten etter den andre. Til tross for gjentatte besøk hos både kiropraktor og fysioterapeut klarte hun ikke å bli kvitt smertene. Og hvile fikk hun ikke til! Stines frustrasjon, irritasjon og sinne over sin egen udugelighet økte, og det samme gjorde smertene.

PRT (pain reprossecing therapy) er en metode, et rammeverk å møte hjernens overaktive frykt-smerte-sirkel på. Vi har flere ulike verktøy som hjelper klienten med å møte sine smerter på en ny måte. Smerten er absolutt helt reell, og en måte hjernen varsler om det den oppfatter som fare. Så lenge det er utelukket at smertene har en strukturell årsak, kan vi anta at disse smertene skyldes at hjernen misforstår egentlig trygge signaler fra kroppen og tror det er fare på ferde. Disse smertene kaller vi nevroplastiske.

Punkt en er å finne bevis for at smertene Stine har i kroppen er nevroplastiske. Mer om det - les her: Hvordan kan vi vite om plager er nevroplastiske eller "ekte"?

Punkt to er å informere Stine om hva nevroplastiske smerter er, og hvordan smerte-frykt-sirkelen henger sammen. Les mer om frykt-smerte-sirkelen her: Smerte-frykt-sirkelen

Punkt tre er å starte en endring med å velge den metoden som Stine kjenner seg motivert til å jobbe med. Det kan være rolig tur i skogen, meditasjon, endre måten hun snakker til seg selv på, endre tankemønsteret i forhold til smertene ved somatisk sporing, eller lytte til podcaster og lese bøker som handler om PRT. Les et annet blogginnlegg om dette her: kroniske lidelser- kan jeg bli frisk?

Stine valgte å starte med å bestille en av bøkene jeg anbefaler, og hun ville også forsøke å møte seg selv med større empati og mindre frustrasjon. Vi ble enige om at det var litt tidlig med meditasjon siden hun opplevde at det å falle til ro var vanskelig, men at det å lytte til en enkel og kort lydfil kunne være en start.

Etter 2 uker møtte jeg Stine igjen, og hun kunne fortelle om bedring. Faktisk hadde hun erfart at bare det å møte seg selv med medfølelse og forståelse hadde gitt en helt annen opplevelse av smertene. Dette forundret Stine, for hun hadde aldri tenkt på at de tankene hun har om seg selv kunne påvirke opplevelsen av smerte.

Dette er bare starten på Stines vei til et bedre liv. Og målet er ikke å bli 100 % smertefri, det er ikke nødvendig, det er normalt å føle smerte innimellom. Det er en del av det å være menneske. Men Stine kunne klare å se for seg et liv uten de smertene som hadde blitt en del av hennes liv, og vi fikk et godt mål å arbeide mot. Reisen videre blir spennende, og vi kan regne med både oppturer og nedturer.

Nervesystem i ulage - hva kan jeg gjøre?