- Skal jeg eller skal jeg ikke lytte til kroppen?

- Skal jeg eller skal jeg ikke lytte til kroppen? Gina ser oppgitt på meg.

- Det er så mange som sier at vi må lytte til kroppen, men når den sier fra da, så er det liksom ikke det vi skal likevel??? For du sier jo at smertene mine kommer av at hjernen min tolker faresignaler feil, og at det er som om jeg har en oversensitiv branndetektor i hjernen som tolker det minste røyksignal som om det er full fyr i teltet!??

Gina sukker dypt og ser på meg med en frustrert mine.

- Det gir bare ikke mening for meg!

Nei, det er lett å forstå at dette kan virke ulogisk og som en motsetning. Smerte er jo et viktig faresignal, og vi skal lytte til advarselen om at det er noe på ferde. Utfordringen er å forstå hva hjernen faktisk signalerer.

Hjernen vår lærer fortere enn svint, derav uttrykket "brent barn skyr ilden". Hos mennesker med kroniske og langvarige smerter og plager har hjernen funnet en favorittmåte å få deg til å lytte. Sannsynligvis har hjernen forsøkt å si fra lenge, uten å lykkes. Så plutselig finner den en måte å si fra som du faktisk reagerer på, og dermed slutter med noe som hjernen oppfatter som farlig, og da vil hjernen fortsette med akkurat den metoden.

Gina selv er et godt eksempel. Siden hun var ung har hun hatt mye hodepine og ofte vært i generell dårlig form. Likevel har hun slitt seg opp om morgenen og gått på jobb, hentet barn, laget middag og fulgt opp familien som det forventes at man gjør. Både ekteskapet og formen humpet og gikk, til det en dag sa skikkelig stopp. Gina ble utrolig kvalm og kastet opp. Hun måtte legge seg ned, og kom seg ikke verken på jobb eller kunne ta seg av barna. Bare hun tenkte på å reise seg kom kvalmen. Og som ikke det var nok, så utviklet hun etter hvert plager og vondter flere steder i kroppen.

Etter å ha jobbet med PRT over lengre tid, har Gina blitt kvitt mesteparten av plagene sine. Hun har tatt mer hensyn til seg selv, og satt av tid til å lytte til en meditasjon på lydfil. Selv om hun er mye bedre merker hun fortsatt at de gamle symptomene dukker opp fra tid til annen. Skal hun da reagere umiddelbart med å legge seg på sofaen, eller skal hun ignorere plagene?

Smerter er et faresignal som vi ikke skal ignorere. Men det å legge merke til symptomene betyr ikke at du skal automatisk reagere på samme måte som før. Se heller på symptomer fra et distansert og nysgjerrig perspektiv. Som om du sier til hjernen din: "Oi - se der ja, der har vi deg! Gode gamle Kåre Kvalme! Skal tro hva som er årsaken til at du dukker opp nå? La meg se...kan det være ekstra stress jeg har utsatt meg for? Kan det være at jeg gruer meg til familien kommer på helgebesøk? Er det utfordringer på jobben? Eller er det rett og slett en oppkastsjau?"

-Så er medisinen å møte symptomene med å være snill med deg selv, gi deg selv de nødvendige pausene, og lytte til meditasjonsfilen som du har ignorert i det siste, sier jeg til Gina.

Hun nikker sakte - det gir mening dette her. Å tåle de velkjente symptomene uten å gå rett i frykt for at alt arbeidet har vært forgjeves, og miste tilliten til prosessen - det er kanskje det som krever mest i PRT-metoden.

Og da hjelper det å ha noen å snakke med, som kan bidra til å få prosessen på sporet, og troen på metoden tilbake. Jeg jobber nå med å utvikle et kurs for de som ønsker å forstå PRT-metoden, og kunne bruke denne tilnærmingen for å få livet tilbake. Følg meg for mer om PRT, og kontakt meg gjerne om du ønsker å delta på et slik kurs.

Kontakt meg på e-post