Om bål og kjærlighet

Når kjærlighetens bål slukner og gnisten erstattes av kulde...og mange år med små hendelser fører til at tryggheten og varmen i det å være to er borte..., det gnagende spørsmålet om dere har en framtid sammen besvares med spørsmålstegn...er det mulig å få fyr på bålet?

Det trengs mer enn en liten fyrstikk for å sette fyr på et sluknet bål. Det må til forberedelser, grave vekk snø og gammelt grums, legge en felles intensjon slik at bunnen er fast, og så lete etter tynne kvister av små smil, tørr never i form av et godmorgen, litt skjegg av forståelse for hverandres ulikhet fra den gamle grana , legge det fint opp og komme hverandre i møte, fyrstikken tenner et bittelite bål.

Bålet varmer en stund, men kan fort slukne hvis dere ikke er oppmerksomme - av gamle vaner og skjeve blikk, nesa ned i telefonen, eller en rygg, behov som møtes med motkrav, frykt for avvisning. Men dere gir ikke opp. Mange år med handlinger som har ført dere fra hverandre byttes gradvis ut med små signaler om endring. Dere finner mer tørrkvist og raushet å legge på. Gir bort en kaffekopp og en oppvask. Deler på oppgavene. Går en tur sammen, og samler never og granskjegg, kanskje noe tørt løv, og nedi løvet der- en skatt! En gammel felles historie som minner dere om hvorfor. Historiene som skaper ly for vinden slik at bålet overlever om det kommer et vindkast. Dere er oppmerksomme og jobber med bålet hver dag. Aldri snu ryggen til, for da kan det slukne.

Aldri miste målet og intensjonen av syne, nemlig et godt varmt bål som holder gjennom natta og tåler en regnskur og en kald vinter. Dere leser dere opp på tekster om ved og bål og kjærlighet, det fins bøker om slikt, og folk som kan hjelpe! Etter hvert er dere på nytt i stand til å lukte dere fram til de riktig gode tyrikubbene, som bidrar til god varme over tid, og vedstabelen er stor nok hele neste vinter.

For kjærligheten lever av det dere legger i bålet!